Refleksjoner omkring enkelte medlemmers holdninger til lokale døveforeninger

For en måned siden innledet jeg begrepene anerkjennelse og krenkelse for medlemmene i Oslo døveforening i forkant av en debatt om NDF's budskap "Ja, takk til begge deler" - i betydningen av ja til tegnspråk og ja til CI. I denne bloggen skal jeg ta opp enkelte medlemmers holdninger til lokale døveforeninger. Det er viktig for meg å understreke at CI-brukerne også er medlemmer i lokale døveforeninger og NDF.

Slik jeg forsto det, har det vært rykter om at noen medlemmer ville melde seg ut av NDF i protest mot organisasjonens politikk med hensyn til utviklingen av cochleaimplantat. De mente at denne politikken med det nevnte budskapet som fane var uheldig (viser til min blogg datert 07.06.12). I den forstand var budskapet som en gavepakke til vitenskapsdisiplinene medisin og audio- og spesialpedagogikk med tanke på utviklingen av CI og vektleggingen av tale og lydtrening for CI-brukere. Denne gavepakken kan kanskje ha vært et utslag av slike prosesser som for eksempel nedleggelsen av døveskoler, minimalisering av tegnspråk og mer integrering av  døve i vanlige skoler. Dermed er politikerne mer påvirket av disse vitenskapene enn av NDF sin politikk. Slik jeg tolker det, har NDF sin side gjort med dette budskapet for å samle medlemmene slik at de fikk større innflytelse i den politiske kanalen i samfunnet. Konsekvensen for dette ble et skjevt bilde av  NDF sin interessepolitiske rolle. Ettersom NDF's mest sentrale oppgaver er å:

1) bekjempe diskrimineringen av døve borgere i samfunnet sånn som samfunnets holdninger til det som er annerledes. For eksempel døves vei til utdanning, arbeidslivet osv.,

2) bevare tegnspråk/tospråklighet og døveskolene, 

3) kjempe for døvekulturelle verdier og døve borgeres rettigheter i samfunnet, 

har den betydningen ja til CI ødelaget NDF's ansikt som en kamp for en anerkjennelse av døve som en kulturell og språklig minoritet. Jeg tror at dette er nettopp disse medlemmene reagerte mot NDF i lang tid. Derfor truet de med å melde seg ut av denne organisasjonen.

Det er forståelig nok, men på den annen side mener jeg at enkelte medlemmer ikke viste sin lojalitet overfor sin lokale døveforening. Dette er mitt kritiske utgangspunkt. Jeg finner i denne forbindelse støtte fra Oslo døveforenings leder Svein Arne Peterson sin lederartikkel i bladet "Se her" der han mener at den beste måten å ta opp uenighet med NDF's politikk på, er å ta opp saken via den lokale døveforeningen medlemmene er knyttet til. Medlemmene viser sin tillit til sin forening som så skal drøfte saken videre i et egnet forum i NDF. Han mener videre at dette er den demokratiske fremgangsmåten å ta opp saker på, at døveforeningene fungerer som talerør for medlemmene.

Vel, tenker jeg... For å gjennomføre en slik demokratisk prosess, krever kunnskap om hvordan man skal ta opp saker med sin lokale døveforening. Det er veldig viktig at medlemmene selv vet og er seg bevisst at de er viktige for både den lokale døveforening og NDF. Som Peterson sier at hvis man melder seg ut av NDF, melder også medlemmene ut av sin lokale døveforening. Det vil man vel ikke gjøre? De lokale døveforeningene er selve hjertet for NDF's viktige arbeid og medlemmene er selve fornuften i styringen av NDF's politiske milepæler.

Men igjen er spørsmålet: når medlemmene er seg bevisst sine posisjoner i sine lokale døveforeninger, hvordan kan samforståelsen og samkjøringen av slike saker gjennomføres?

Det er dette kjernespørsmålet mitt i denne saken. En viktig sak tas opp på medlemsmøtet, og da er det viktig at alle medlemmene mest mulig forstår sakens kjerne til felles. Det betyr at medlemmene forstår det samme problemet i saken. Dette er selve samforståelsen. Når alle samtykker og forstår problemet sammen, vil de ha et godt utgangspunkt for en diskusjon og få frem til løsninger av problemet på en demokratisk måte. Det er dette som er selve samkjøringen av en diskusjon. Når alle mest mulig er enige om hvordan dette problemet er og legger forslag til løsninger, kan den lokale døveforeningen ta opp videre til NDF's forum. NDF er en organisasjon som ønsker å fremme medlemmenes ønsker og kamp for anerkjennelse hva angår døves rettigheter i samfunnet.

Til slutt vil jeg sitere Petersons viktige retoriske oppfordring til medlemmene:

"Å melde seg ut av en lokal døveforening gjør at man mister et viktig verktøy i forhold til å ta opp saker med NDF, - og det kan ikke være meningen?" 

Et utmeldt medlem mister retten til å ta opp saker med sin lokale døveforening, og omvendt: døveforeningen mister sitt viktige verktøy i dette utmeldte medlemmet. Dermed blir foreningen upåvirket av dette utmeldte medlemmet. Jo flere medlemmer i en lokal døveforening, desto sterkere blir opinionen. Ethvert medlem kan påvirke sine medmedlemmer. Det er tillatt. Det er opp til medlemmene å mene hva de vil, men samtidig være lojal overfor sin lokale døveforening. En lokal døveforening med sine viktige verktøy (medlemmenes egen opinion) kan også påvirke andre lokale døveforeninger. Dermed kan en samlet lokale døveforeninger påvirke NDF ganske mye.

Jeg oppfordrer, på lik linje med Svein Arne Peterson, medlemmene til å være lojale overfor sin lokale døveforening og samtidig vite at de står fritt til å mene hva de vil. Om deres synspunkter er i strid med NDF's politikk, ta gjerne opp med sin forening først.

Fortsatt god sommer, mine blogglesere!