Ny bloggside

Fra nå av har jeg to eksisterende bloggsider. Den ene har jeg fortsatt her, som du nå leser. Den handler om alt mulig, alt som faller meg inn. Det være seg tanker, opplevelser, synspunkter, livet osv.

Den andre bloggsiden er ny og den heter "Filosofi for alle". Mer informasjon om denne siden finner du på denne nye bloggsiden http://filosofipraksis.blogspot.no.

Målet med to bloggsider er at jeg skiller mellom privat bloggside og  profesjonell bloggside.

Følg med! :-)

Er det noen sammenheng mellom psykisk helse og fjellvandring?

Hvorfor går folk på fjellturer? Du sier dette kanskje fordi du føler deg fri fra forpliktelser eller du har et behov for å trekke deg tilbake for å tenke og reflektere over ting som opptar deg? Eller sier du dette fordi fjellet tiltrekker deg? 

Jeg har gått mange fjellturer og har fått erfare mange positive opplevelser fra ulike steder i den norske fjellheimen. Av og til reflekterer jeg over hvorfor fjellet fascinerer meg meget. Gjør du? For meg er fjellene meget vakre og skjønne. De nærer noe positivt inn i min kropp og sinn/bevissthet. Jeg føler harmoni med fjellene. Jeg snakker gjerne med dem gjennom refleksjoner. 'Jeg' og 'meg' er i dialog med hverandre. Gjør du?

Noen har fortalt meg at folk som går på fjellturer har psykiske problemer/lidelser. For en påstand ...

Psykiske problemer? Hva betyr det? Det kan være angst, depresjoner, kroniske smerter, kroniske utmattelser, psykoselidelser, sammensatte lidelser, sinneproblemer, spillavhengighet, rusmisbruk, spiseforstyrrelser, søvnproblemer osv. Hva har disse med fjellvandring å gjøre? Hva om det finnes mennesker som har psykiske problemer, ikke orker å gå på fjellturer? Kanskje dels fordi de mangler motivasjon, dels fordi psykiske lidelser tar all energi fra dem? Kanskje jeg kan invitere deg til å tenke gjennom og reflektere over dine egne opplevelser som betyr noe i den psykiske helse sammen med meg? 

Det lønner seg at vi tenker sammen om det personlige og det generelle nivået med utgangspunkt i egne og felles erfaringer først, for så å reflektere over sammenhengen mellom psykisk helse og fjellvandring.

Personlig nivå forstår jeg den enkeltes selvopplevde livserfaringer. Det er altså du som besitter livserfaringene og det er nettopp disse erfaringene som former deg slik den du er. Livserfaringene er viktige fordi de er både små og store livsprosjekter som uttrykker seg med tiden. For å kunne få frem disse, er undringen og refleksjonen særlig viktige verktøy for å finne uttrykk. Den er personlig og levende. Du kan bruke undringen og refleksjonen din til å prøve å formulere dine egne livserfaringer på en livsnær og egen måte. Hvordan kan du komme deg frem til disse? Du kan for eksempel snakke med en samtalepartner, en venn eller et familiemedlem som du er fortrolig med. Det finnes også profesjonelle samtalepartnere som du kan snakke ut med, og disse samtaleprofesjonene kan  være teologer, psykologer, sosionomer, filosofiske praktikere etc.

Når det gjelder det generelle nivået, tenker jeg på det typiske og fellesskapelige ved mennesket. Med andre ord kan det sies det gjennomsnittlige mennesket. Det blir liksom en ferdigspikret livsramme for en og alle. Og dette kan skape problemer for det enkelte mennesket sammenlignet med det generelle. Ikke alle mennesker er like, heller ikke to mennesker er like. For å forstå dette skillet, kan jeg illustrere et enkelt eksempel:

Gudbrandsdalsost er et norsk kulturprodukt som kommer fra geiter. Den er en brunost med søtlig, karamellaktig smak og et tydelig preg av geitemelk. Den egner seg godt som pålegg på brød, knekkebrød og vafler. Denne osten høres godt ut? Liker du brunost? Jeg gjør det. Men jeg forventer ikke at alle liker denne osten. Mange turister fra andre land liker ikke brunosten, men det finnes også mange av dem som liker den. Mer eller mindre ... Smakopplevelser er personlig. Brunosten som et norsk kulturprodukt er generelt for det norske samfunn og en reklame for andre land. Ikke alle nordmenn liker brunost. Men de fleste gjør det.  

Er du med?

Over til spørsmålet om sammenhengen mellom psykisk helse og fjellvandring ...

Hva tenker du nå når vi har tenkt på skillet mellom det personlige og det generelle i dette spørsmålet?

Ikke alle liker fjellvandring, tenker du? Kanskje noen foretrekker bylivet fremfor fjellivet? Eller sjølivet?

Ikke alle er like, tenker du kanskje?

Vel ... den påstanden ... Kan det tenkes slik at fjellvandring har en helsebringende effekt for alle uansett om man har psykisk lidelse eller ikke? 

Eksempler:

Det finnes mange friske mennesker som elsker å gå på fjellturer ... Hva er helsebringende effekt for dem? Hva tenker du? Livskvalitet forbedres? Hørt om uttrykket: Fjellvandring gjør godt for både kropp og sjel? 

Det finnes mennesker som sliter med psykiske problemer, som elsker å gå på fjellet ... Hva er helsebringende effekt for dem? Kan slike fjellopplevelser lindre deres psykiske lidelser? 

Noen leger sier: Mosjoner mer og bli friskere. Hva tror du dette budskapet betyr?

Kan vi konkludere med dette at det ikke er nødvendigvis at folk som går på fjellturer, har psykiske problemer? Folk har virkelig godt av å mosjonere og oppleve noe vakkert, noe skjønt ... Om man velger å dra på fjelltur, båttur, byferie eller lignende, så er det helsebringende effekt uansett lidelser eller ikke.  

Dagens ord: Ingen to mennesker er like! Hvert eneste menneske finner ut av seg selv hva som er den beste helsebringende effekt for dem, det være seg sjølivet, fjellivet, bylivet, hyttelivet, livet på landet, på utedo, i soverommet osv. Vi er FORSKJELLIGE!

Spis sakte!

Vi lever i en travel verden. Det er mange årsaker til denne travelheten. Mennesket hadde levd gjennom generasjoner tilbake i tid som steinalder, oldtid, middelalder, renessanse, opplysningstid og vår nyere tid. Denne travelheten skaper stress. Den kan utløse ulike sykdommer. Tenk deg: Hvordan var stressnivået for mennesker i de forskjellige tider? Forskjellige eller omtrent det samme, tenker du? Stress påvirker vår hverdag. Men stress i seg selv... den er ikke det samme i de ulike tidene, hvis vi tenker strukturelt. Hver sin tids stress har sin karakter. Like forskjellige i sine tider som hvert menneske er forskjellige. Forskjellige erfaringer, bakgrunn, opplevelser osv. Vårt samfunn har forandret seg mye fra for eksempel renessansen til vår egen tid. 

Hvordan er dine spisevaner i dag? Hvordan var spisevanene for mennesker som levde i de ulike tidene?

Min egen situasjon

Jeg er ofte en travel person. Når jeg er inne i en travel situasjon, er det fordi ting må forberedes til noe. For eksempel å reise til foredragoppdrag, seminarer, møter, jobbintervju osv. Dette fører lett til at jeg kan ha lite tid til å gjøre noe annet enn forberedelsene, reiser osv. Alt blir så fokusert. Jeg pleier til å sove til siste liten før jeg skal stå opp for å gjøre meg klar til å reise. Tidsøkonomi... hvordan er den for meg?   Dette påvirker så klart mine spisevaner. Disse vanene har gjort meg ubevisst. Jeg kan spise veldig fort uten å tenke på å nyte maten. Med tiden har jeg lagt merke til at jeg har mageproblemer. 

Hva kan du og jeg gjøre med det?

Nå stopper vi opp og reflekterer over våre spisevaner. Hva kan vi gjøre for å endre vår holdning til våre egne kropper? Hva tenker du? Hvordan er våre følelser til maten? Når sultefølelsen kaller, tenker vi mat. Naturligvis. Hvordan gjør vi når denne følelsen kaller? Hva gjør du? Vanligvis gjør jeg slik at jeg forter meg i å få maten inn i magen for å dekke denne sultefølelsen. Men stopp litt... tenk på hvordan magesekken fungerer som et kroppslig organ... Magesekken er en viktig del av vår kropp. Hvordan vil denne sekken trives? Dens oppgave er å mose maten, sortere viktige stoffer som kroppen trenger og eliminere avfall som kroppen ikke trenger. Hvordan er det å mose maten? Tenk deg at du trer inn i rollen som en magesekk... du moser noe... liker du å mose bløte eller harde mengder? Hvis du spiser fort og får inn nokså harde mengder i magen, har magesekken en stri jobb med å mose mengden. Vil den trives? Hvis du tygger 32 ganger og sakte, vil du levere bløte mengder til magesekken. Vil den trives? Svaret finner du ut av selv.

I den siste tiden har jeg fått mageproblemer på grunn av stress-spising. Hva kan jeg da gjøre for å endre dette? Jeg tenker meg at det er så skjønt å bruke tiden godt til å nyte maten, smake og fordøye godt. Mine følelser for maten må endres ved å endre min holdning til den og min egen kropp. Da står jeg opp halv time før, slik at jeg har god tidsøkonomi. Tidligere hadde jeg pleid å sove til siste liten før frokost. Jeg hadde holdt brødskiven i hånden mens jeg spiste. I dag legger jeg skiven ned på tallerkenen for at jeg kan tygge sakte og 32 ganger før mengden i munnen skal ned i magen. Eller om det er middag, legger jeg gaffelen og kniven ved tallerkenen for å nyte maten i munnen. Det føles godt. Samtidig gir denne tyggingen meg muligheten til å reflektere over ting som opptar meg. For eksempel på hva jeg gjorde i morges, igår eller siste uker som hadde gått osv. Eller hvordan jeg opplever smaken av det jeg spiser og sammenligne med andre pålegg. Eksperimentere... 

Dette høres lukrativt ut? Men godt for kroppen. 

Øyvind