Det er utrolig utfordrende, etter min mening. Er det en utfordring å være døv og bruke tegnspråk? Hva assosierer jeg med livet som døv? Ekstremt utfordrende, vil jeg si.
Tro det eller ei, å være døv er en utfordring. Hva er årsaken til dette? Ordet "døvhet" er negativt preget og sterkt knyttet til samfunnet.
Samfunnet består av uvitende mennesker. Disse menneskene mangler forståelse for de som skiller seg ut, de som er annerledes enn det som betraktes som gjennomsnittsmennesket. Det er ikke vi døve og andre med ulike funksjonsnedsettelser som skaper problemer for samfunnet, men snarere systemene i samfunnet som har sviktet i å tilrettelegge for kommunikasjon og deltakelse. Dette kan beskrives som å snakke for døve ører, en frase som ikke er rettet mot døve mennesker, men heller mot de som nekter å lytte.
Vil du føle medfølelse hvis noen med for eksempel bipolar lidelse sier: "Jeg har vært redd for at alle vil glemme de andre sidene ved meg"? Hvilke andre sider spør du kanskje? Du er en døv tegnspråklig med sterke personlige ressurser. Tenk deg at du markedsfører deg selv som en verdifull ressursperson. Hva ser uvitende talespråklige når de ser på deg? Svaret kan variere, men jeg kan gi et eksempel på en utfordring som døve tegnspråklige kan møte i arbeidslivet.
Mange døve tegnspråklige har relevant utdannelse, men når de søker på vanlige jobber (jobber der arbeidsforholdene kan tilpasses for døve og andre med funksjonsnedsettelser), unnlater de ofte å opplyse om sin hørselshemming i søknaden. Dette kan føre til at de blir innkalt til jobbintervjuer basert på deres imponerende CV. Imidlertid ender de ofte opp uten jobben til tross for deres kvalifikasjoner. Dette kan føre til spekulasjoner om hvorvidt arbeidsgivere vurderer døve som mindre kompetente enn andre søkere. Noen ganger blir søknader fra døve avvist utelukkende fordi de oppgir sin døvhet. Dette etterlater spørsmålet om hvorfor arbeidsgivere kan se bort fra andre kvalifikasjoner og kanskje ikke engang vurdere søkerens potensiale.
Det er mange eksempler som kan illustrere livet som døv. Det kan være utfordrende å bli inkludert i talespråklige idrettsmiljøer, puber og andre sosiale sammenhenger. For døve tegnspråklige er det ofte en kamp å få full deltakelse i samfunnet, hovedsakelig på grunn av mangel på tegnspråkkompetanse hos talespråklige personer.
Er det vanskelig å være døv? Mange døve finner det fullt mulig å leve et tilfredsstillende liv i tegnspråklige miljøer hvor identitet, tillit, språk, kultur og personlig utvikling er sterkt til stede. På samme måte kan talespråklige oppleve det vanskelig å bli inkludert i tegnspråklige miljøer, særlig hvis de ikke behersker tegnspråket.
Døve tegnspråkbrukere besitter en dyrebar livserfaring som det er verdifullt å lytte til. Å forstå hvordan det er å leve uten lyd kan være en utfordring for mange talespråklige, men det er mulig å forstå og akseptere at døve kan føre til et lykkelig og meningsfullt liv på tross av sine utfordringer.
Aristoteles' syn på døvhet var basert på mangel på kunnskap på hans tid, og dagens samfunn har heldigvis utviklet seg betydelig når det gjelder forståelse av mangfold og rettigheter for mennesker med ulike funksjonsevner. Hans teorier om lykke og vennskap kan fortsatt ha overføringsverdi til dagens samfunn, og de kan gjelde for mennesker med ulike funksjonsevner, inkludert de som er døve.
