Epistemologi

Kort og enkel introduksjon om epistemologi. 

Det viste seg snart for filosofer i det gamle Hellas at det var et underliggende problem med alle de spørsmål de prøvde å besvare - best oppsummert av det enkle spørsmålet: "Hvordan kan vi vite det?" Dette og lignende spørsmål om hva slags ting vi kan vite (om noe), hvordan vi kan skaffe oss kunnskap og selve kunnskapens natur, har siden opptatt den vestlige filosofi og dannet en filosofisk retning kjent som epistemologi.

Epistemologi er læren om kunnskap, viten, vitenskap. Andre ord: erkjennelsesteori og vitenskapsteori. 

Noen filosofer mener at vi skaffer oss kunnskap gjennom erfaring og gjennom beviser som er gitt til oss av våre sanser - et syn kjent som empirisme, mens andre mener at kunnskap først og fremst erverves ved en prosess av resonnement, et syn kjent som rasjonalisme. Oppdelingen mellom empirisme og rasjonalisme bidrog til å definere forskjellige filosofiske skoler frem til 1800-tallet. Andre områder av epistemologi handler i mellomtiden om forbindelsen mellom kunnskap og begreper, som for eksempel forholdet mellom sannhet og tro.

Metafysikk

Kort og enkel introduksjon om metafysikk

De første filosofene (førsokratikerne, det vil si naturfilosofene som levde før Sokrates (470 - 399 fvt.) var interessert i det grunnleggende og sentrale spørsmålet i metafysikken: "Hva er alt laget av?" Mange av de teorier som ble foreslått av disse filosofene - slike som begreper, elementer, atomer og så videre - dannet grunnlaget for moderne vitenskap, som siden har gitt evidensbaserte forklaringer på disse grunnleggende spørsmålene.

Metafysikken har imidlertid utviklet seg til et undersøkelsesområde ut over vitenskapens rekkevidde: i tillegg til å beskjeftige seg med kosmoset, undersøkte filosofene hvordan naturen hang sammen. Slike undersøkelser ga grunnlaget for idéer om egenskapene til materielle ting, forskjellen mellom sinn og materie, årsak og virkning, og eksistensens vesen og virkelighetens natur. Dette er noe vi kaller ontologi, det vil si læren om det værende; det som viser seg for oss. Selv om noen filosofer har utfordret metafysikkens gyldighet i vitenskapelig oppdagelse, har den seneste utvikling på områder som kvantefysikk fornyet interesse for metafysiske teorier.

Filosofiske retninger

Kort introduksjon om de ulike retningene i filosofiens historie

De første filosofene som vi kjenner til, dukket opp i det 6. århundre f.v.t. i det antikke Hellas. Da sivilisasjonen ble godt etablert og mer sofistikert, begynte tenkere å stille spørsmål ved tradisjonelle forklaringer til universets og samfunnets virke og søkte svar basert på rasjonell tanke snarere enn konvensjon eller religion/mytologi. Det første spørsmålet de stilte var: "Hva er verden laget av?" Denne retningen i filosofien kaller vi metafysikk. Fra dette begynte de også å stille spørsmål ved hvordan vi kan være sikre på hva vi vet (epistemologi) og arten av vår eksistens (ontologi). Langsomt utviklet de en systematisk måte å analysere deres argumenter, logikk og måter til å sette spørsmål ved for å fremkalle grunnleggende ideer. Dette åpnet veien for moralfilosofi eller etikk som førte til begreper som rettferdighet, dyd og lykke, og det medførte igjen at mange filosofer utforsket hvilken type samfunn vi vil leve i (politisk filosofi).