En moderne panoptikon?

Jeg har vært i Facebook (FB) siden juni 2009, og har vært flittig bruker av den. Det er moro å møte mange venner inne. Det er positivt. Mange forteller om sine opplevelser, tanker, reaksjoner, oppmuntring legge inn gullkorn, sitater, framsnakking osv.

Med tiden til hjelp har jeg hatt noen refleksjoner omkring bruken av FB og konskvensene av å være avhengig av den. Jeg har et mer negativt syn på den i dag enn for noen år tilbake. Det er ikke vennene i seg selv, men overfladisk informasjonsflyt og overvåkning som er problemet.  Jeg har opplevd at noen "blotter" for sitt private liv, noe som jeg synes er for personlige, noen som forteller altfor detaljert i sine daglige handlinger osv. Noen misbruker en annens identitet i FB, noe som jeg synes er svært skremmende. Tilgangen til personlige informasjoner er altfor lett i dag enn tidligere.

Et lite eksempel:
Jeg har lagt merke til at hver gang jeg skrev et innlegg i FB på mobil, har jeg satt spor etter meg. Det sto hvor jeg var da jeg skrev. Så spør jeg meg selv: Hva har FB med dette å gjøre? Trenger de å vite hvor jeg/vi er? Hvis vi bruker mobil for å komme inn i FB, blir vi registrert hvor vi er. Det samme gjelder også bruken av SMS. Om jeg knuser eller gir bort min mobil eller om jeg kutter ut FB, hva er jeg da? En som stikker ut av den konforme massen eller er utenfor FB-flyten? En som kommer til å merke avhengighetsfølelsen?

Elektronisk mail må jeg ha, for å utveksle med andre. Jobbsøknader, avtaler, bestilling, osv kan skje via epost. Internett må jeg ha, for å følge med i nyheter, finne interessante temaer, bestille noe, finne ledige stillinger i arbeidsmarkedet, nettbank osv. Altså er det ikke mulig å være helt uavhengig av informasjonsteknologi (IT) i dag. Men det er mulig å redusere avhengigheten. Det er opp til den enkelte. Når jeg sammenligner med min sønn Filip og min avhengighet, ser jeg at han foreløpig er fri for IT. Den friheten han har i dag, lengter jeg på en måte etter. Vi vet i dag at det ikke er mulig å kutte helt ut IT, og det er heller ikke mulig å hindre at Filip blir avhengig av den. Men det er mulig å oppdra ham slik at han får muligheten til å utfolde og utvikle seg som menneske også utenfor den. Hvis en forelder er aktiv i fellesskap med barna, kan barna få muligheter til å gjøre morsomme ting utenfor IT. Dette vil dvele med tiden barnas inntog i PC. Mitt poeng er at barna kan lære seg å se flere muligheter/perspektiver i livet.

For å si litt kort om hva jeg mener med dette, tar jeg utgangspunkt i begrepet panoptikon. Ordet har sin opprinnelse i gresk. Pan- = alle, -optikon = observasjon/overvåkning. Det betyr i denne tolkning at en fangevokter overvåker alle fangene i et fengsel (ikke samtidig) uten at de merker at de er kontrollert eller ikke. Panoptikon er altså en type fengselsbygning etter idéer av den britiske filosofen Jeremy Bentham (1748 - 1832).

Denne idéen er gammel, men fortsatt aktuell i dag. Men på en annen måte. Siden jeg forstår at det overvåkende og teknologiske samfunnet som vi lever i, er et fengselsaktig mønster. Et mønster de fleste av oss ikke er fullstendig klar over.

Jeg henter en interessant påstand fra den tidligere sjefen i Datatilsynet, Georg Apenes, at:

"[...] vårt teknologiske samfunn er i ferd med å utvikle seg til et moderne panoptikon, der vi setter elektroniske spor etter oss nesten uansett hva vi gjør." (Apenes 2000)

Hver gang jeg er inne i FB, har jeg mulighet til å lese andres sider uten at de vet det selv. Også omvendt: jeg vet ikke hvem som leser min side. Dette kan oppleves som en form for moderne panoptikon. Slik jeg lærer det, er det ikke alltid nødvendig å fortelle hva jeg gjør inne i FB. Det er derfor mulig å innskrenke grensene for "blotting" av mitt private liv. En annen måte er at jeg ikke trenger å bruke så mye tid på å være inne i FB. Altså kan jeg holde meg unna den en god stund. Alternativt er å legge ned min FB for godt. Å legge ned min FB, ser jeg for meg lettere å bevare mitt privatlivs fred. 

Er dette ikke skremmende, dette med panoptikon?

Kanskje vi bør begynne å tenke over hva VI gjør med vårt privatlivs fred når informasjonsteknologien tar overhånd i våre sårbare liv?

Henvisning:

Apenes, G. (2000): Panoptikon

Refleksjoner om tid

Tiden har gått siden julen 2010 i en full fart. Den bare løper fra meg hele tiden. Jeg har mange ganger fundert over begrepet tid. Jeg har problemer med å henge med den. Det er ikke mulig å kaste anker på den. Det føles som om jeg er en liten båt på et åpent hav uten landsikte. 

Som barn kan jeg huske hvor sakte tiden var. Men den gikk fortere og fortere da jeg fikk mer og mer ansvar for livet mitt. Som barn ordnet foreldrene mine alt. De passet på at jeg skulle stå opp og hadde leggetid, passe på at jeg var på plass i alle måltider, passe på at jeg var på skolen til rett tid osv. I dag er tidsbegrepet hos meg annerledes. Jeg har ansvar for alt i mitt liv. Jeg bor alene, og har sønnen i annenhver uke. Det skjer mye i hver uke. Når det skjer mye, blir tiden "glemt". Når jeg innser at jeg er 43 år gammel, er det lett for meg å si at det ikke er så lenge siden jeg var 30 år gammel. Hvor var det blitt av de 13 årene? De er borte. Igjen sitter erindringen. Det er bare jeg som har den erindringen på grunn av mitt livsperspektiv. Fortiden er noe som lærer meg hva som var bra og hva som ikke var det. Den har fungert som en læremester for meg med tanke på omvurderinger av gjeldende verdier i nåtiden. Slik at jeg retter meg etter den retningen i livet som jeg fortolker som riktig. Selvfølgelig retter jeg etter samfunnets normer og regler, selv om jeg kan være uenig i noen områder. For eksempel kristne eller muslimske normer og regler er ikke alle nødvendigvis like enige. Det er en personlig anliggende som et fortolkende vesen  å forholde seg til normer og regler. Men det å fortolke perspektiver krever tid. Alt er tid og prosess. Tid - tid - tid -tid. 

Hvis man har en livserfaring, så er tiden en sentral faktor i livet. Livserfaringer er med å forme våre liv. Vi snakker om erfaring fra ulike hendelser, situasjoner, studier, arbeidsplasser, religiøse og kulturelle møter osv. som danner våre livssyn på ulike måter. Disse ulike aspektene har alltid hatt tid. Derfor er det ikke mulig å ha livserfaring uten tid. For hva er forskjellen mellom livserfaring uten tid og tid uten livserfaring? Tid er uavhengig av oss, men vi er avhengige av den. Vi trenger tid til rutiner, planer, avtaler, til oss selv osv. Tiden styrer oss. Vi kan ikke styre den. Vi kan heller ikke fryse den. Selv om vi prøver å fryse tiden, går den bare videre. Altså er det ikke mulig å manipulere tiden. Det er tanken vår som kan fantasere at tiden stopper, men da i illusjon. Vi kan late som om vi er yngre enn vi egentlig er. Jeg kan late som om jeg er 30 år. 

Livserfaring er en viktig del av mitt liv. Erfaringer om anerkjennelse, respekt, aksept, krenkelse, osv. De er med å forme mitt helhetsperspektiv på livet. Det er dette som er min moralske erfaring, på både godt og vondt. For eksempel er oppnåelsen av mastergrad i filosofi min største personlige seier og dermed min personlige selvrealisering. Det er tid og prosess å kjempe frem til et slikt mål. For å oppnå et mål, må fremtiden planlegges. For å oppnå mastergraden innen to år, må man gjøre det klart for en prosjektbeskrivelse. Denne beskrivelsen er en del av tid og prosess frem mot målet. Med andre ord kan vi kalle denne en slags fremdriftsplan. Det er en tid frem som er rettesnoren for manøvreringen i livet. Uten mål, er fremtiden å betrakte som å bygge en bro uten grunn. Alt blir usikkert. Selv om fremtiden kan føles usikker, er det godt å ha mål å rette seg etter. Målet kan korrigeres med TIDEN. Mål er et hjelpemiddel for å oppnå noe. Mål er som fornuften og handlingsforløpet i tid som hjertet. Det er kjærligheten i handlingen som avgjør om man oppnår målet. Jeg hadde en sterk kjærlighet til filosofistudiet. Det er gjennom denne kjærligheten som har fått meg til å oppnå et så høyt mål i min akademiske karriere. 

Jeg har mine mål, drømmer og ønsker. Å arbeide med det jeg har kompetanse til. For jeg vet at jeg har enorme ressurser til å bidra til noe faglig. 

Hva betyr juletid for oss? Det er en tid for refleksjon. Tid for avkobling fra alt mas og kav. Tid for tanke. Tid for familie og venner. Tid for tanker om de som lider som f.eks. narkomane, fattige, sultede i Afrika, de pårørende på Utøya 22.juli 2011, de som har mistet sine nærmeste i familien/vennskapskretsen osv. Tid er også tanke. Tid og tanke er to sider av samme sak.

Konklusjon: Alt har sin tid.  

Jeg ønsker alle blogglesere en riktig og minnerik God jul!

Livet uten arbeid

Landskap

Livet uten arbeid, men med en høy utdannelse er en side av menneskets utvikling for min egen del. Jeg er utdannet master i filosofi, og har mange ideer å produsere. Hva er et liv uten arbeid? Meningsløst liv, sier mange. For meg er det ikke det. Selv om jeg ikke ønsker å være det. Jeg ønsker meg en jobb som er bygd på min utdannelse. Som utdannet filosof er det ikke lett for meg å få en profesjonell jobb som filosof. Det hender at jeg er nødt til å se andre yrker som f.eks. rådgiver, veileder, saksbehandler enn utdanningsbaserte yrker.

 

Hva gjør jeg i den arbeidsledige tiden? Hva slags muligheter har jeg? 

Jeg har masse bøker til disposisjon hjemme. Bøker bestående av filosofi, psykologi, psykiatri, historie, sosiologi, antropologi, idrett, 15 flotte bind leksikon, Bibelen osv. Uten dem hadde jeg kjedet meg ihjel. Jeg vet at det er utrolig kjedelig å stå uten arbeid. Det kan jeg si meg enig. Men bruk av fantasi, kreativitet og ideer har jeg muligheter til å bedrive egen forskning ved siden av jobbsøking, som å skrive artikler. Har to artikler som er godt i gang. De skal etter planen til trykk i tidsskrift/artikkelsamling hos bestemte fagfelt. Å skrive artikler er en fin trening i forskningsarbeidet mitt, og som kan gi et godt grunnlag for en mulig fremtidig forskningsoppgave knyttet til en bestemt utdanningsinstitusjon. Hvis jeg ikke får jobb på en stund, så har jeg ikke tid til å ligge på sofa og ikke gjøre noe. Da bruker jeg mye tid til lesning, refleksjon og skriving, jakt etter jobber, holde kontakt med fagnettverk på UiB og HiB/omsorgsforskning, være med i lesegrupper for ulike forskningsgrupper ved UiB og HiB, holde forelesninger i ulike steder osv. Jeg er kvalifisert til en ph.D-stipendiatstilling, og bruker aktivt tiden til å finne arbeid der man kan få godt utbytte av min kompetanse på dette nivået. Det kryr imidlertid ikke akkurat med jobber av denne art, og det blir et spørsmål om tid. Det er viktig å være tålmodig og samtidig være åpen for muligheter og alternativer.

Jeg har vært svært lite aktiv i døvemiljøet i Bergen i den siste tiden. Jeg har en sønn som jeg med stor glede tar meg av i annenhver uke. I tillegg har jeg mer enn nok å gjøre. Det er snakk om prioritering av egne interesser. Det er et begrep som jeg mener er viktig for meg personlig: det greske ordet palinodi, som betyr å trekke tilbake av hva man har sagt. En slags form for forsnakkelse. For meg vil jeg omformulere slik: Å trekke tilbake (av)/[fra] 'noe'. Dette 'noe' kan for eksempel være samfunn/miljø. Jeg kaller dette  for selvomsorg/-kultivering, inspirert av Foucault. Tid til selvrefleksjon og dyrking av egne interesser. Hvis man får tid til selvrefleksjon, så har man gode muligheter til å vurdere om sine verdier og skape nye verdier på en positiv måte. Fortid, nåtid og fremtid er tre viktige aspekter å reflektere over. Fortid er en tid som er fastlagt og kan derfor ikke forandres. Samtidig er den en god læremester for oss med tanke på levd tid som handling, tenkemåter, holdninger, verdier, selvforhold, forhold til medmennesker/samfunn osv. har bidratt. Disse er med i omvurderingsprosessen i nåtiden, som jeg mener er selvomsorg/-kultivering. Og som igjen sammensmeltes i skapingen av fremtid. Fortid og nåtid fungerer som et kompass som viser veien for fremtiden. Fremtiden er som et kart. Vi må lære å tenke selv og foreta valg og handling. Til dette må vi ha vilje til å oppnå personlig selvrealisering.Viljen som er godt i seg selv og for ethvert menneske! Hva som er godt, varierer fra person til person. Å skape en fremtid for seg selv, er derfor personlig anliggende. Vi har hver for oss egne drømmer og mål. Jeg har mine egne, og dere deres.

Uten kart og kompass er vi hjelpeløse!

Dette er mine tanker for i dag.