Er julen en tid for omtanke? (1)
Jeg har opplevd jul 43 ganger. Den 44.gang kommer i år. De gangene som var, kan jeg dessverre ikke huske så mye. Når jeg ser familiens fotoalbumer, får jeg mange gode erindringer.Jeg har vært spedbarn, småbarn, stort barn, ungdom, ung voksen, godt voksen og nå snart middelaldrende voksen. Disse tidene! Det er rart å tenke på. Tiden flyr. Julen er i stadig forandring. Hvordan var julen på 1960-, 1970-, 1980- og 1990-tallet i forhold til 2000-tallet? Når jeg studerer bildene fra de ulike juletidene, kan jeg se en voldsom forandring. Juleklærne, juletingene, julegavene, julepynt, osv. Men jeg lurer på hva som er felles i disse ulike juletidene? Stemningen! Følelser! Solidaritet! Omtanke for mennesker som lider! Glede! Donald Duck og vennene hans! Hva mer? Alltid spesielt med julaften!
Er julen en tid for omtanke? (2)
Det var en gang jeg var elev på en videregående skole i Horten, har jeg fulgt med i timene i norsk for yrkesfag med glede. Norsk var et av mine favoritter. Da på tampen av halve skoleåret (tror det var i 1985 eller 1986) hadde jeg juletentamen. På den tentamenen satt jeg med en stiloppgave om hva julen betyr for oss mennesker. Jeg tenkte og skrev om forholdet omkring julefeiring i rike og fattige land. Tankegangen var den at vi som bodde i rike land hadde det godt med god mat, varme, flotte gaver, tid til refleksjoner osv. Mens folk i fattige land - hvordan feiret de julen i forhold til rike folk? Jeg antok at de hadde det godt på sin måte, selv om de fortjente bedre levekår. Jeg tenkte likevel at det var en urettferdig verden der skillet mellom rike og fattige, friske og syke, funksjonsfriske og funksjonshemmede, arbeidstakere og arbeidsledige, grådige og gavmilde folk fantes overalt. Etter at den norsktentamenen var over, var det ny tentamen i matematikk noen dager senere. Under den tentamenen, kom min norsklærer bort til meg og ga meg en lapp, og det sto: "Du har gjort en topp tentamen i norsk!". Den fikk jeg en sekser for. Det var på grunn av mine egne refleksjoner som var avgjørende for resultatet. Når det gjelder den stiloppgaven, har jeg tenkt ofte på i hver eneste jul. Og det gjør jeg fremdeles den dag i dag. Jeg har varme tanker for folk som lider. For de folk som har det godt, som tjener godt, som nyter av makt og som er egoistiske; de klarer det selv (takket være det gale og syke systemet vi har i dagens samfunn). De trenger ikke min anerkjennelse. Det er lidende folk som trenger min anerkjennelse.
Er julen en tid for omtanke? (3)
Jeg har vært arbeidsledig i snart 1,5 år nå etter min fantastiske mastergrad i filosofi. Jeg har mine gode og vonde år, likevel klarte jeg å oppnå en så høy utdannelse. Dette er en måte som holder meg oppe, og det vil jeg så gjerne ta godt vare på. Jeg har mange venner og familie som støtter meg gjennom disse ulike tidene. I løpet av disse 1,5 år har jeg søkt mange jobber, og har vært innkalt til omtrent like mange intervjuer. Det er en positiv utvikling for min egen del. Jobbintervjuene gir meg verdifulle erfaringer og toleranse for å konstatere at jeg ikke får jobb. Det er ingen selvfølge! Men med min mastergrad i filosofi gjør at jeg er fortsatt attraktiv i arbeidsmarkedet. Dette fikk jeg vite av arbeidsgivere som intervjuet meg, og de oppfordret meg til å være tålmodig og fortsette å søke. Og det akter jeg å fortsette med, og en vakker dag håper jeg å få et napp. Arbeidsmarkedet er hard og tøff for tiden. De beste folk får de beste jobbene! Slik er det bare. Men jeg får nå inntrykk av de fleste arbeidsgivere som mener at jeg mangler erfaring i arbeidspraksis utenom døverelaterte yrker. Jeg har jobbet i 14 år i døverelaterte yrker. En arbeidsgiver i en bedrift mener at arbeidspraksisen min som jeg har hatt i det døverelaterte yrkeslivet tidligere er utslagsgivende i negativ retning. Denne retningen gir meg problemer med å få jobb. Et så oppriktig og ærlig utsagn fra denne arbeidsgiveren får meg til å tenke på unge døve som tar utdannelse. Jeg gir dem stor applaus for å ta høyere utdannelse. Det er deres fremtid! Jeg må likevel komme med en advarsel til unge døve i dag: Ikke ta døverelaterte yrker som en selvfølge! Sats heller på det generelle, ikke-døverelaterte yrkeslivet! Etter en tids arbeidserfaring i ikke-døverelaterte yrker kan gi næring til døverelaterte yrker senere. Dette er mitt dyrebare råd!
Er julen en tid for omtanke? (4)
Gi hverandre ros og ris med mening! Vi mennesker trenger anerkjennelse på en gjensidig og omsorgsfull måte. Dette er en måte som skaper positiv selvrealisering for den enkeltes indre liv. Dette gir utslag for positiv ytre fremtreden i møtet med andre mennesker. Med andre ord: Vi er avhengige av den sosiale verden i positiv retning. Men den sosiale verden i positiv retning er avhengig av oss som bidrar til noe positivt. Altså er forholdet gjensidig betinget! Unngå krenkelser mest mulig. Å være fri for krenkelser finnes ikke, ulike krenkelser finnes overalt i vårt samfunn. Men det er mulig å gjøre det minst som mulig! Da trenger vi bevisstgjøring av anerkjennende holdning. Ingen to mennesker er like og heller ingen et menneske er perfekt! Alle mennesker er feilbarlige!
Jeg ønsker alle mine blogglesere og andre en riktig God Jul, og med beste ønsker om bedre fremtid for alle mennesker uansett bakgrunn, erfaringer, opplevelser og anerkjennelse.
Et stort og varmt hjerte til folk som har det vanskelig!
Et stort og varmt hjerte til folk som har det vanskelig!
12 kommentarer:
Absolutt er julen verdt å se tilbake på de endringene gjennom årene. Alle med ulike mennesketyper har sine måter å feire på, sine tradisjonelle middager med mer.
Jula er en tid for tradisjoner. Tradisjoner betyr for mange av oss at vi skrur på autopiloten og glemmer å tenke på de små detaljer som faktisk løfter opp helheten. Jeg ønsker å oppfordre noen til å være bevisst i jula ved å spørre seg selv ~ "Gjør jeg dette fordi det er tradisjon, eller fordi det bare ble slik?" Tenk etter om det er noe annet dere heller vil. Mange lar sosiale forventninger eller egne tanker om andres forventninger overstyre kroppen og dens behov. Er det noe i det? ;)Når alt det andre er sagt – jula er også en tid for å kose seg og reflektere. Ta en pause fra hverdagsliv med de faste og daglige rutiner. Det er hva jeg gjør nå ~ feire alenejul! God jul til dere alle som leser dette innlegget :D Juleklem fra Anne Mette
Kjære Anne! Takk for ditt bidrag til innlegget. Du har rett på mange måter. Når jeg leser ditt bidrag, tenker jeg på Foucaults tanker om selvomsorg og selvkultivering. Å ta tid til seg selv er en livsviktig prosess som alle har behov for. Men dessverre lever vi i en hektisk og travel hverdagsliv som er i full fart og press gjør at de fleste av oss ikke får tid til å reflektere over eget liv. Som den nå avdøde norske filosofen Arne Næss sr. sa: Folk reflekterer altfor lite over egne liv. Jeg tolker dette slik at folk er altfor flinke til å se andre enn seg selv. Dette handler om å "glemme" seg selv.
Det er aldri for sent å endre denne livsholdningen! Ihvertfall så lenge man lever!
Øyvind
Bjarte Boe-Sande: "Det kan jeg godt skrive under på!"
Gunnar Wæthing "Ja jeg også! syntes innlegget av Øyvind e knakende bra!"
Berit Emilie Einarsdatter Nordbø: "Skal man bare godta det arbeidsgiveren sa? Diskrimineringslampa lyser hos meg hvertfall. Døverelatert eller ei - arbeid er arbeid"
Gunnar Wæthing: "Berit, her er det tema valg av utdannelsen. Menmen, er helt enig med deg at arbeid er arbeid!"
Berit Emilie Einarsdatter Nordbø: "Er vel ingen utdanning nå som peiler rett inn på "døverelaterte yrker", og det å ha arbeidserfaring på en tospråklig arbeidsplass (som antagelig er "døverelatert") skal ikke brukes av arbeidsgiver som begrunnelse for å ikke ansette noen. Det er noe dagens studenter bør være klar over. Verre er det med de som har "lært" at de ikke kan bli noe. Interessant innlegg hvertfall!"
Bjarte Boe-Sande: "Diskriminering og diskriminering, man må henge på i et samfunn som er i endring. Skredderyrke o.l. var mer døverelaterte jobber på den tiden, og nå har de fleste enkle arbeidsoppgaver forsvunnet til fordel for lavkostland. Ta jobb som man er utdannet til, de mer døverelaterte jobber finner man bl.a. i Signo dersom noen ønsker seg."
Terje Magnussen: "er så typisk feks . .tegnspråk lærer. lærer. .barne hage osv. . hallo !!!. hvis alle femte skal utdanne seg det så blir det jo ikkeno jobb pga for mange . . .velg det en vil selv. . jeg fikk jobb med en gang. . og døve /hørsel hemmende er nesten ingen i mitt yrke . . hilsen Yrkessjåfør. . "
Interessante kommentarer, dette her! Berit: Jeg er enig i at arbeid er arbeid. Men samtidig er jeg bekymret for at arbeidsmarkedet blir hardere og tøffere i fremtiden. Skal døve vise seg frem, bør de søke etter jobber som ikke har noe med døve å gjøre. Døvehistorien, noe Bjarte nevnte, viser at døve har opplevd bølgedaler i arbeidslivet, både i positive og negative retninger. Utfordringen ligger i at vi må tenke nytt hele tiden. Vi kan ikke fortsette slik som det er i dag. At døve i døverelaterte yrker ikke er trygge lenger, taler for seg. Nedleggelser av skoleenheter for døve er et eksempel på det. En dag vil behovet for døve arbeidskraft ikke være lenger i de tospråklige arbeidsplasser. Hva skjer da? Diskriminering er overalt, dessverre. Hva gjør vi mens diskrimineringen vokser og blir verre med tiden? For å redusere denne diskrimineringen, mener jeg at flere døve må ut i ikke-relaterte yrker for å vise at døve duger like godt som hørende. Det er mitt poeng. Det er altfor lettvint for døve å få jobb hos f.eks. Signo, kompetansesentre el. lign. Eller som Berit skriver: tospråklige arbeidsplass. Men det er på tide å reflektere over hva tospråklig arbeidsplass eller døverelaterte yrker egentlig betyr. Hvordan kan fremtidig døve arbeidskraft se ut? Vi har idealer, men å fullkommengjøre det, er et spørsmål om vår vilje til å bekjempe diskrimineringen. For vi alle vet at det å diskriminere noen eller gruppe er forferdelig og umenneskelig. Ja, nærmere bestemt krenkende og overgripende! Jo flere døve i ikke-døverelaterte jobber, desto større sjanser får døve jobber i flere områder. Døvemiljøet har vi i behold. Vi har døveforeninger å ta av. Skjer dette, vil vi oppleve en slags moderne "renessanse". Vi kommer tilbake til døveforeningene, fordi vi har et stort behov for sosiale relasjoner. En flott ide, hva?
Jeg mener ikke at alle døve bør ut i ikke-døverelaterte yrker, men at det bør satses på litt mer balanse. Så lenge det er behov for døve arbeidskraft i de ulike døverelaterte arbeidsplasser, bør det fortsette med. Jeg håper ikke at jeg oppfattes som smal i tankegangen, men tvertimot at jeg prøver å se i et litt videre perspektiv. Mitt poeng er at det er viktig å tenke nytt. God jul til dere!
Bjarte Boe-Sande: "Ingen skal tie om dette, og det er den harde sannheten vi må se. Øyvind har skjønt det."
Legg inn en kommentar