En moderne panoptikon?

Jeg har vært i Facebook (FB) siden juni 2009, og har vært flittig bruker av den. Det er moro å møte mange venner inne. Det er positivt. Mange forteller om sine opplevelser, tanker, reaksjoner, oppmuntring legge inn gullkorn, sitater, framsnakking osv.

Med tiden til hjelp har jeg hatt noen refleksjoner omkring bruken av FB og konskvensene av å være avhengig av den. Jeg har et mer negativt syn på den i dag enn for noen år tilbake. Det er ikke vennene i seg selv, men overfladisk informasjonsflyt og overvåkning som er problemet.  Jeg har opplevd at noen "blotter" for sitt private liv, noe som jeg synes er for personlige, noen som forteller altfor detaljert i sine daglige handlinger osv. Noen misbruker en annens identitet i FB, noe som jeg synes er svært skremmende. Tilgangen til personlige informasjoner er altfor lett i dag enn tidligere.

Et lite eksempel:
Jeg har lagt merke til at hver gang jeg skrev et innlegg i FB på mobil, har jeg satt spor etter meg. Det sto hvor jeg var da jeg skrev. Så spør jeg meg selv: Hva har FB med dette å gjøre? Trenger de å vite hvor jeg/vi er? Hvis vi bruker mobil for å komme inn i FB, blir vi registrert hvor vi er. Det samme gjelder også bruken av SMS. Om jeg knuser eller gir bort min mobil eller om jeg kutter ut FB, hva er jeg da? En som stikker ut av den konforme massen eller er utenfor FB-flyten? En som kommer til å merke avhengighetsfølelsen?

Elektronisk mail må jeg ha, for å utveksle med andre. Jobbsøknader, avtaler, bestilling, osv kan skje via epost. Internett må jeg ha, for å følge med i nyheter, finne interessante temaer, bestille noe, finne ledige stillinger i arbeidsmarkedet, nettbank osv. Altså er det ikke mulig å være helt uavhengig av informasjonsteknologi (IT) i dag. Men det er mulig å redusere avhengigheten. Det er opp til den enkelte. Når jeg sammenligner med min sønn Filip og min avhengighet, ser jeg at han foreløpig er fri for IT. Den friheten han har i dag, lengter jeg på en måte etter. Vi vet i dag at det ikke er mulig å kutte helt ut IT, og det er heller ikke mulig å hindre at Filip blir avhengig av den. Men det er mulig å oppdra ham slik at han får muligheten til å utfolde og utvikle seg som menneske også utenfor den. Hvis en forelder er aktiv i fellesskap med barna, kan barna få muligheter til å gjøre morsomme ting utenfor IT. Dette vil dvele med tiden barnas inntog i PC. Mitt poeng er at barna kan lære seg å se flere muligheter/perspektiver i livet.

For å si litt kort om hva jeg mener med dette, tar jeg utgangspunkt i begrepet panoptikon. Ordet har sin opprinnelse i gresk. Pan- = alle, -optikon = observasjon/overvåkning. Det betyr i denne tolkning at en fangevokter overvåker alle fangene i et fengsel (ikke samtidig) uten at de merker at de er kontrollert eller ikke. Panoptikon er altså en type fengselsbygning etter idéer av den britiske filosofen Jeremy Bentham (1748 - 1832).

Denne idéen er gammel, men fortsatt aktuell i dag. Men på en annen måte. Siden jeg forstår at det overvåkende og teknologiske samfunnet som vi lever i, er et fengselsaktig mønster. Et mønster de fleste av oss ikke er fullstendig klar over.

Jeg henter en interessant påstand fra den tidligere sjefen i Datatilsynet, Georg Apenes, at:

"[...] vårt teknologiske samfunn er i ferd med å utvikle seg til et moderne panoptikon, der vi setter elektroniske spor etter oss nesten uansett hva vi gjør." (Apenes 2000)

Hver gang jeg er inne i FB, har jeg mulighet til å lese andres sider uten at de vet det selv. Også omvendt: jeg vet ikke hvem som leser min side. Dette kan oppleves som en form for moderne panoptikon. Slik jeg lærer det, er det ikke alltid nødvendig å fortelle hva jeg gjør inne i FB. Det er derfor mulig å innskrenke grensene for "blotting" av mitt private liv. En annen måte er at jeg ikke trenger å bruke så mye tid på å være inne i FB. Altså kan jeg holde meg unna den en god stund. Alternativt er å legge ned min FB for godt. Å legge ned min FB, ser jeg for meg lettere å bevare mitt privatlivs fred. 

Er dette ikke skremmende, dette med panoptikon?

Kanskje vi bør begynne å tenke over hva VI gjør med vårt privatlivs fred når informasjonsteknologien tar overhånd i våre sårbare liv?

Henvisning:

Apenes, G. (2000): Panoptikon