Tiden har gått siden julen 2010 i en full fart. Den bare løper fra meg hele tiden. Jeg har mange ganger fundert over begrepet tid. Jeg har problemer med å henge med den. Det er ikke mulig å kaste anker på den. Det føles som om jeg er en liten båt på et åpent hav uten landsikte.
Som barn kan jeg huske hvor sakte tiden var. Men den gikk fortere og fortere da jeg fikk mer og mer ansvar for livet mitt. Som barn ordnet foreldrene mine alt. De passet på at jeg skulle stå opp og hadde leggetid, passe på at jeg var på plass i alle måltider, passe på at jeg var på skolen til rett tid osv. I dag er tidsbegrepet hos meg annerledes. Jeg har ansvar for alt i mitt liv. Jeg bor alene, og har sønnen i annenhver uke. Det skjer mye i hver uke. Når det skjer mye, blir tiden "glemt". Når jeg innser at jeg er 43 år gammel, er det lett for meg å si at det ikke er så lenge siden jeg var 30 år gammel. Hvor var det blitt av de 13 årene? De er borte. Igjen sitter erindringen. Det er bare jeg som har den erindringen på grunn av mitt livsperspektiv. Fortiden er noe som lærer meg hva som var bra og hva som ikke var det. Den har fungert som en læremester for meg med tanke på omvurderinger av gjeldende verdier i nåtiden. Slik at jeg retter meg etter den retningen i livet som jeg fortolker som riktig. Selvfølgelig retter jeg etter samfunnets normer og regler, selv om jeg kan være uenig i noen områder. For eksempel kristne eller muslimske normer og regler er ikke alle nødvendigvis like enige. Det er en personlig anliggende som et fortolkende vesen å forholde seg til normer og regler. Men det å fortolke perspektiver krever tid. Alt er tid og prosess. Tid - tid - tid -tid.
Hvis man har en livserfaring, så er tiden en sentral faktor i livet. Livserfaringer er med å forme våre liv. Vi snakker om erfaring fra ulike hendelser, situasjoner, studier, arbeidsplasser, religiøse og kulturelle møter osv. som danner våre livssyn på ulike måter. Disse ulike aspektene har alltid hatt tid. Derfor er det ikke mulig å ha livserfaring uten tid. For hva er forskjellen mellom livserfaring uten tid og tid uten livserfaring? Tid er uavhengig av oss, men vi er avhengige av den. Vi trenger tid til rutiner, planer, avtaler, til oss selv osv. Tiden styrer oss. Vi kan ikke styre den. Vi kan heller ikke fryse den. Selv om vi prøver å fryse tiden, går den bare videre. Altså er det ikke mulig å manipulere tiden. Det er tanken vår som kan fantasere at tiden stopper, men da i illusjon. Vi kan late som om vi er yngre enn vi egentlig er. Jeg kan late som om jeg er 30 år.
Livserfaring er en viktig del av mitt liv. Erfaringer om anerkjennelse, respekt, aksept, krenkelse, osv. De er med å forme mitt helhetsperspektiv på livet. Det er dette som er min moralske erfaring, på både godt og vondt. For eksempel er oppnåelsen av mastergrad i filosofi min største personlige seier og dermed min personlige selvrealisering. Det er tid og prosess å kjempe frem til et slikt mål. For å oppnå et mål, må fremtiden planlegges. For å oppnå mastergraden innen to år, må man gjøre det klart for en prosjektbeskrivelse. Denne beskrivelsen er en del av tid og prosess frem mot målet. Med andre ord kan vi kalle denne en slags fremdriftsplan. Det er en tid frem som er rettesnoren for manøvreringen i livet. Uten mål, er fremtiden å betrakte som å bygge en bro uten grunn. Alt blir usikkert. Selv om fremtiden kan føles usikker, er det godt å ha mål å rette seg etter. Målet kan korrigeres med TIDEN. Mål er et hjelpemiddel for å oppnå noe. Mål er som fornuften og handlingsforløpet i tid som hjertet. Det er kjærligheten i handlingen som avgjør om man oppnår målet. Jeg hadde en sterk kjærlighet til filosofistudiet. Det er gjennom denne kjærligheten som har fått meg til å oppnå et så høyt mål i min akademiske karriere.
Jeg har mine mål, drømmer og ønsker. Å arbeide med det jeg har kompetanse til. For jeg vet at jeg har enorme ressurser til å bidra til noe faglig.
Hva betyr juletid for oss? Det er en tid for refleksjon. Tid for avkobling fra alt mas og kav. Tid for tanke. Tid for familie og venner. Tid for tanker om de som lider som f.eks. narkomane, fattige, sultede i Afrika, de pårørende på Utøya 22.juli 2011, de som har mistet sine nærmeste i familien/vennskapskretsen osv. Tid er også tanke. Tid og tanke er to sider av samme sak.
Konklusjon: Alt har sin tid.
Jeg ønsker alle blogglesere en riktig og minnerik God jul!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar