Med utgangspunkt i mitt spørsmål (Når samfunnet har en slik karakter - hvordan får vi da fremskritt?), på enden av mitt forrige blogginnlegg "Spørsmålet om avhengighetsforhold mellom døve og samfunnet" vil jeg sitere Nietzsche i Menneskelig, altfor menneskelig (§ 224):
De sterke trenger "svake" mennesker til å videreutvikle samfunnet. Det er grunnen til at Nietzsche spør om hvordan vi kan skape fremskritt i samfunnet. Han skiller mellom to typer mennesker. De suksessfulle (elitefolk, de som har stor innflytelse på samfunnets utvikling) og de "tåpelige" (f.eks. arbeiderklasse, fattige, døve, Down syndrom, blinde osv.) (ordet "tåpelig" må ikke forveksles med de suksessfulles tåpelighet). Disse siste lider av en form for degenerasjon (moralsk eller åndelig forfall) og er ikke kommet "så langt" som de andre. Sammenlignet med de andre fremstår de som moralsk svake. Men det er ved disse alle åndelige fremskritt skjer og det er disse som hindrer tåpeligheten hos de suksessfulle i å ta fullstendig overhånd i et samfunn.
Nietzsche fremstiller noen steder de svake som individer med svake sider, eller kroppslige skavanker (lyter, sykdom osv.) som de må kompensere eller erstatte med for slik at de på bestemte områder utvikler egenskaper som er gunstige i forhold til de normale. Men her er det altså ikke snakk om moralske forskjeller. Dessuten har vi det at Nietzsche snakker om "sykdom" som noe godt eller fordelaktig, noe som gir en en god mulighet til å gjennomskue ting man tidligere ikke har innsett.
Kampen for livet krever altså at vi har et samfunn som inneholder både "sterke" og "svake" individer. Dette har ikke noe med Darwins utviklingsteori å gjøre.
Ja, annerledesmennesker har så mye erfaring i sin livsverden at de kan bidra masse positivt til samfunnsutvikling.
La annerledesmenneskene få sjansen til å vise sin areté (dygd). Det er verdifulle evner og egenskaper hos disse menneskene som samfunnet har bruk og/eller behov for.
Lytt til disse menneskene, og gjør samfunnet enda bedre!
"Nettopp ved dette sårede og svake stedet blir samfunnet liksom innpodet med noe nytt; men dets kraft må i det store og hele være stor nok til å ta opp det nye i sitt blod og assimileres med det. De avvikende naturene er overalt av største betydning der hvor det skal følge et fremskritt i det store må det skje en delvis svekkelse. De sterkeste naturene holder fast ved fremskrittstypen, de svakere hjelper til med å videreutdanne dem."Hvorfor vil de sterke holde fast ved den normalitetsidealistiske fremskrittstypen (kan tenke meg elitefolk som et eksempel)? Nietzsche sier ikke noe om hvorfor det utvikles tåpelighet. Det er antakelig på grunn av at det skjer en stereotypisering av tenkning og atferd.
De sterke trenger "svake" mennesker til å videreutvikle samfunnet. Det er grunnen til at Nietzsche spør om hvordan vi kan skape fremskritt i samfunnet. Han skiller mellom to typer mennesker. De suksessfulle (elitefolk, de som har stor innflytelse på samfunnets utvikling) og de "tåpelige" (f.eks. arbeiderklasse, fattige, døve, Down syndrom, blinde osv.) (ordet "tåpelig" må ikke forveksles med de suksessfulles tåpelighet). Disse siste lider av en form for degenerasjon (moralsk eller åndelig forfall) og er ikke kommet "så langt" som de andre. Sammenlignet med de andre fremstår de som moralsk svake. Men det er ved disse alle åndelige fremskritt skjer og det er disse som hindrer tåpeligheten hos de suksessfulle i å ta fullstendig overhånd i et samfunn.
Nietzsche fremstiller noen steder de svake som individer med svake sider, eller kroppslige skavanker (lyter, sykdom osv.) som de må kompensere eller erstatte med for slik at de på bestemte områder utvikler egenskaper som er gunstige i forhold til de normale. Men her er det altså ikke snakk om moralske forskjeller. Dessuten har vi det at Nietzsche snakker om "sykdom" som noe godt eller fordelaktig, noe som gir en en god mulighet til å gjennomskue ting man tidligere ikke har innsett.
Kampen for livet krever altså at vi har et samfunn som inneholder både "sterke" og "svake" individer. Dette har ikke noe med Darwins utviklingsteori å gjøre.
Ja, annerledesmennesker har så mye erfaring i sin livsverden at de kan bidra masse positivt til samfunnsutvikling.
La annerledesmenneskene få sjansen til å vise sin areté (dygd). Det er verdifulle evner og egenskaper hos disse menneskene som samfunnet har bruk og/eller behov for.
Lytt til disse menneskene, og gjør samfunnet enda bedre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar