Jeg har fulgt med en dokumentarfilm på NRK om denne
sørafrikanske kvinnen som en aktiv friidrettsutøver. Hun heter Caster Semenya.
Hun har gjort sine saker veldig bra før idrettsmyndighetene (AAF og IAAF) la merke til
hennes mannsliknende kropp. De krevde å teste henne medisinsk for å finne ut om
hun virkelig var kvinne. Mens testen var under prosess, ville
idrettsmyndighetene stenge henne ute av all internasjonale og afrikanske
løpekonkurranser. Det har vært en veldig tøff og vanskelig tid
for henne. Hun ble krenket for sin mannsliknende kropp. Fysisk sett betyr dette at hun skilte seg fra andre aktive kvinner. Derfor oppsto det for henne en kamp om
anerkjennelse for hennes kvinnelighet. Hun slet med motivasjon til trening
under denne vanskelige situasjonen, og hun har vurdert å gi opp kampen. Men
takket være hennes advokater og trenere har jobbet hardt for å fremme rettferdigheten.
Rettferdig, fordi hun ble født som kvinne og vokste opp som kvinne. Hun
utviklet seg naturlig, og har ikke gjort noe juks eller brukt manipulerende
medisinske midler for å øke hennes prestasjoner. Det kan være forståelig at
mistanken fant sted på grunn av hennes uvanlige fysikk til å være kvinne og i
tillegg til dette løp hun for rask i forhold til de ”normale” kvinnelige
løpere.
Hvis vi sammenlikner Caster Semenya med for eksempel Usain
Bolt i den mannsdominerte friidrettsverdenen, så skiller også Bolts fysiske
legning seg annerledes fra andre aktive menn. Likevel forskjellsbehandles de to
stjernene på hver sin kant. Bolt fikk nyte sin stjernetilværelse. Er det fordi
Caster er kvinne? Er det skjønnheten i kvinnenes verden eller er det
idrettsprestasjoner uansett fysikk hos kvinner som teller mest? Er menns fysikk
mer akseptable enn kvinners? Er det slik at menn fritt kan utøve sine muskler
til å bli store, mens kvinners utøvende fysikk begrenses? La oss anta at Bolt ofte er
innkalt til ulike tester på grunn av hans fysikk og hurtighet utenom det vanlige. Bolt
er ren og ærlig. Men det er Semenya også. For en forskjellsbehandling, dette her.
Takket være Caster Semenyas kamp samt hennes støtteapparater
har jobbet frem til at hun i dag offentliggjøres som anerkjent friidrettsutøver.
Dette betyr at hun igjen kan konkurrere med andre kvinner tiltross for hennes
rå fysikk. Et gjennombrudd for henne. Hennes eksempel kan brukes i andre
sammenhenger. Hun er, etter min mening, en inspirasjon for mange som er mer eller mindre krenket
av en eller annen grunn. Her sikter jeg til funksjonshemmede mennesker som
opplever mye krenkelser i samfunnet.
Da setter jeg i fokus på døve mennesker som et eksempel. Jeg
gjør dette på grunn av mine egne erfaringer som døv. Det er naturlig. Jeg
stiller spørsmålet her: Er døve for intelligente til å være mennesker?
Dette spørsmålet mener jeg er aktuelt å reflektere over,
fordi døve har opplevd mye krenkelser fra 1880 i Milano til i dag. Døve kjenner
sin historie godt og kan se tilbake til hvordan de ble behandlet som underdanige i
forhold til de hørende. Å være underdanige var det formyndersystemet som har
skapt oss slik. Det var altså ikke vi døve som skapte oss selv til å være
underdanige. Vi bærer med undertrykkelsesmekanismer som gjør at disse ligger i
blodet vårt. Manipulert av formynderskapet. Det har skjedd mange barrierer for
døves selvrealiseringsmuligheter gjennom historien. Formynderskapet, som var/er de sterke og konforme, til ulike tider satt/sitter
igjen med sin størkne tenkning om hvordan gjøre samfunnet sunt. Hva er sunt? Er det sunt at CI-opererte døve tvinges til å lære å tale og lese av munnen og ikke bruke eller legge mindre vekt på tegnspråk? Er tegnspråket å anses som sykt? Slike holdninger finnes fremdeles i Norge i dag. De
er sterke til å kjøre sitt eget spor og fortsetter i den samme retningen frem
til i dag. Mens vi svake sitter igjen med krenkelseserfaringer. Vi har i mange,
mange år kjempet om anerkjennelse for oss som kulturelle mennesker og for
tegnspråket. Vi svake har tanker om nye muligheter til å skape nye verdier, men
tankene ble oversett av de sterke.
Min konklusjon er nietzscheansk inspirert: De sterke og
konforme mennesker er sterke i sitt syn på samfunnsutvikling og holder på sitt.
Men de er svake til å se andre og nye muligheter og utprøve dem i praksis. De
er redde for endringer eller noe nytt. De har et stort behov for å forankre og
feste rammer i det kulturelle, politiske og vitenskapelige systemet de tror på.
Mens vi svake er svake til å påvirke de sterke og konforme til å endre seg. Men
vi døve er sterke til å se muligheter.
Mulighetene var, er og blir stadig avvist av de sterke og konforme. Vi er dømt
til å leve i et konformt samfunn. Det er ikke sunt for oss å leve slik. Vi
lever i illusjoner, det vil si at vi fortrenger at vi er underdanige og tror på
det gode liv. Men lever vi i realitet det gode liv?
Spørsmål: Finnes det mennesker som ikke tror på mennesket
Caster Semenya, men vel på lover/regler og tester? Her kan jeg si det samme spørsmålet
om døve: Er det slik at det alltid finnes mennesker som ikke tror på døve
mennesker, men vel på tekniske mirakler og pedagogiske metoder som kolliderer
med døves naturlige behov?
I dag, som er 2012, er det fremdeles mennesker som ikke anerkjenner
døve som mennesker. Kunnskapsminister
Kristin Halvorsen er blant de som ikke anerkjenner døves naturlige behov så
lenge hun var fast bestemt på at 3 av 4 døveskoler nedlegges i 2014. Mens hun
anerkjenner mennesker som snakker nynorsk og står inne for dette språket i undervisning. En dobbelmoral fra hennes side. I
tillegg til henne er det medlemmene i utredningsutvalg, det være seg professorer, rådgivere etc., som har noe med
nedleggingen å gjøre som ikke anerkjenner døves naturlige behov. For å si det
rett ut: De vet ikke hva de gjør, så lenge de ikke lytter til døves egne erfaringer
som elever på døveskolene og ikke minst deres krenkelseserfaringer på grunn av
ulike systemers diskriminering av døve i samfunnet i lang tid. De skaper syke mennesker. I verste fall kan døve diagnostiseres som psykisk utviklingshemmede bare på grunn av at bruken av tegnspråk minimaliseres.
Se på link som et eksempel fra Danmark:
http://politiken.dk/kultur/ECE1616100/doeve-vil-have-tegnsprog-anerkendt-som-selvstaendigt-sprog/
Flott, hva? Nei, dette er utrolig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar