tirsdag 4. februar 2014

Om det å være tolkebruker

Min generelle erfaring som tolkebruker
Det var først i 1985 jeg brukte en tolk på en videregående skole. På denne tiden måtte jeg skrive under på daglige bekreftelser som Trygdekontoret, (som den gangen het), måtte ha i forbindelse med lønnsutbetalinger til tolken. Etter en tid ble underskrivingen endret til månedlige bekreftelser. Senere ny endring: det trengtes ikke underskrift fra tolkebrukere lenger. Et skritt mot det bedre. Da det gjaldt på kveldstid og helger hadde jeg ingen problemer med å få tak i tolker. Det var i denne perioden (cirka 1985 til cirka 1991) jeg var svært aktiv i lokal idrett. Der var det en del spillermøter som jeg måtte få med meg mest mulig informasjon. I perioden hadde jeg noe som het tolkekuponger. Det var begrenset til 30 tolketimer i året. Det var altfor lite! I begynnelsen av 2000-tallet var det en ny endring: ubegrenset antall tolketimer i året for alle tegnspråklige hørselshemmede, både i arbeids- og fritiden. Et enormt skritt! Så kommer jeg til nåtiden (2013). Det går ikke helt som jeg (og sikkert veldig mange andre) ikke er helt fornøyd med. Tolketjenesten er underlagt NAV-systemet. Slik jeg forstår ut fra dagens situasjon, jobber tolkene i NAV-tjenesten kun på dagstid. Ikke om kveldene etter klokken 15 og om helgene. Dermed er det problematisk for mange hørselshemmede å få tolk i fritiden. Men er det bare i fritiden det er problematisk å få tolk? Det virker ikke slik når jeg går over til arbeidstiden.

En fortelling om en gitt situasjon - arbeidstiden
På grunn av sykdom måtte jeg trekke meg fra et viktig møte i forbindelse med jobbmuligheter som skulle finne sted i Bergen torsdag 30.januar. Jeg fikk beskjed om et nytt møte tirsdag 11.februar klokken 13 – 14.30. Med det samme jeg fikk beskjeden bestilte jeg to tolker på NAV tolketjeneste. Senere fikk jeg bekreftet at de mottok min bestilling. Det skulle ta cirka to uker for dem å ordne med to tolker til møtet. Jeg tenkte at dette skulle det skulle gå greit. Tiden gikk.

I dag, den 4.februar, fikk jeg en melding fra tolketjenesten der det sto at de ikke klarte å skaffe tolker til møtet. Jeg videresendte denne meldingen til den personen som har ansvaret for møtet. Kort etter fikk jeg tilbakemelding fra ham. I meldingen sto det forslag om ny dato: 18. eller 19. februar klokken 13.00-14.30. Jeg sendte så denne videre til tolketjenesten i NAV.

Like etter denne meldingen ble sendt, fikk jeg tilbakemelding fra tolketjenesten der det sto at det ble for vanskelig å skaffe tolk til disse foreslåtte datoene. Det sto også at de vil vente og se etter 6.februar.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte?

Refleksjon over situasjonen
Døve er avhengig av tolker for å kunne fungere best mulig i samfunnet. Tegnspråktolker er viktige oversettere til ulike anledninger som familieselskap, fritidsysler, skole/høyere utdanning, arbeidsplass, begravelse, jubileer, brylluper osv. Uten dem har vi begrenset kommunikasjonsmuligheter.

Jeg er jobbsøker, og er veldig bekymret over tolkesituasjonen i Norge. Denne tolkesituasjonen er etter min mening ikke god nok. Hvorfor ikke? Fordi det ennå er tid igjen for dem å skaffe tolker til aktuelle møter. I mitt tilfelle er det en uke (11.februar) og to uker igjen (18. eller 19.februar) til de møtene jeg bestilte. Allerede nå kommer NAV tolketjenesten til meg og forteller at de beklager over at de ikke har klart å skaffe tolker til meg. Hva betyr dette? Hvor lang tid før trenger de for å kunne skaffe tolk? Noen ganger har jeg opplevd å få tolk på kort tid og andre ganger fikk jeg ingen tolk til tross for at bestillingen fant sted svært god tid i forveien. Systemet i NAV tolketjeneste bør derfor vurderes på nytt. Erfarne døve tolkebrukere er viktige kilder til kunnskap om bedre forhold for døve i samfunnet der tolker er mye brukt. Bruker tolketjenesten i NAV døveforeninger omkring i landet og Norges Døveforbund som erfaringskilder? Hvis en døv person ønsker å drive eget firma, kan hun være avhengig av tolk for å holde firmaet i gang. Hvordan fungerer dette i dag? Eller hvis en døv ansatt i et firma innkalles til et hastemøte, får hun tolk med det samme? 

Ønskesituasjon eller visjon 
Plutselig ser du en "ånd" komme seg ut av flasken på bordet. Ånden sier til deg at den kan hjelpe deg til å virkeliggjøre alle dine ønsker, samme hva det måtte innebære. Du ønsker deg en ordnet turnusordning i NAV’s tolketjeneste. Og at det ansettes flere tolker i dette systemet. Slik at tolketilgjengelighet er 100 prosent fulldekkende. Flere og flere døve er mer aktive i samfunnets kulturelle tilbud. Døve inkluderes i samfunnet på en god måte. Informasjonstilgjengelighet for døve er adekvat.

Det er nå gått en måned siden du møtte "ånden". I løpet av måneden har det vært store gjennomslag i alle områder der hørselshemmede er 100 prosent inkluderende. Du vil leve en lykkelig liv som en respektert, akseptert og anerkjent samfunnsborger der det ikke finnes noe problemer for døve.

Kan du tenke deg å oppleve dette?   

Øyvind

Ingen kommentarer: