Dialog eller debatt?

Jeg har tenkt over spørsmålene:

Tenk over samtaler du har hatt og som du fremdeles husker. I hvilken grad var samtalene debatter, og i hvilken grad var de dialoger [...] ? Hvordan virket samtalene på deg? Hva skjedde under samtalene, og hva skjedde etterpå? (Svare 2006:17).

Jeg er i midten av en interessant lesning av boka "Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog" ved filosofen Helge Svare. Det var en tilfeldighet at jeg leste denne boka om dialog fordi jeg har vært i en interessant samtale med flere menn om noe for ikke så lenge siden. 

Slik jeg forstår Svare, mener han at det er et skille mellom debatt og dialog. 

Ordet debatt kommer fra det latinske ordet 'debattare'. Det betyr 'å slå fra seg', 'kjempe' eller 'nedkjempe'. En debattant er en kriger, debatten er en slagmark, de andre er fiender, og målet er seier (Svare 2006:12). Debattanten oppnår seieren gjennom ikke bare å forsvare sin egen posisjon, men også kunne angripe og undergrave de andres posisjoner. 

Debatt kan for eksempel være mellom politikere der meninger brytes, men kan også skje der to eller flere mennesker kommer sammen (Ibid). Debatter kan vi også finne på TV-programmer der politikere, fagfolk, eksperter og andre med jevne mellomrom kan komme til verbale slagsmål, osv.. 

Mens ordet dialog er av gresk opprinnelse dialogos som er en sammensetning av to ord: dia- som betyr 'gjennom', og logos som betyr 'ord', 'tale' eller 'fornuft' (Svare 2006:10). En dialog er altså:

• virksomhet som utøves gjennom ord
• er fornuftig
• kan bestå av flere personer

Eksempler på dialog kan være mellom lærer og elever, mellom mor/far og barn(a), mellom venner, mellom selger og kunder, osv. 

Når jeg tenker over den samtalen jeg har hatt og som jeg fremdeles husker, var en blanding av debatt og dialog. Det var et treff for kulturopplyste menn på Kampen Bistro i Oslo. Denne samtalen var som en het potet. Min utfordring som filosof i en slik samtale var ganske interessant. En av mennene, som foreslo et bestemt tema for samtalen, begynte å innlede temaets kjerne. Etter at innledningen var gitt, opplevde jeg at det var en debatt der noen "kriger" mot hverandre gjennom argumenter og begrunnelser. Men så begynte debatten å avta og istedet ble det en slags innsiktsdialog (Svare 2006:19) der vi lyttet til hverandre og sette spørsmål slik at dette førte til økt innsikt om temaets kjerne. Med andre ord: Denne samtalen var, etter min mening, i høy grad debatt i begynnelsen. Debatten gikk over til en ren dialog der alle prøvde å forstå temaets kjerne. I denne samtalen var det ingen vinnere eller tapere. Men at vi kom ut av denne samtalen som noe godt og positivt. At denne samtalen har gitt oss en berikelse på forståelsen omkring temaets kjerne. Å akseptere at vi kan være enige eller uenige, er en dyd.  

For meg virket samtalen som en lærerik prosess der jeg ikke har tenkt på før. To eller flere hoder er som oftest inspirerende og bedre enn et hode. Fordi ethvert hode kommer det ut svært gode og mindre  gode argumenter for og mot hvilket som helst tema. Hver debatt og dialog er fulle av argumenter. Forskjellen ligger i at debatter er "krig" og dialog er "samarbeid". 

Etter at kvelden på Kampen Bistro var over, var jeg med en god kamerat hjem til seg. Vi satt i stua hjemme hos ham og reflekterte over hva som ble sagt under samtalen. Jeg opplevde dette som en slags refleksjonsprosess. Refleksjon betyr å se tilbake i tid og tenke på hva som har blitt sagt i debatten/dialogen. Altså har denne samtalen preget/påvirket meg i ettertiden. 

Hva hadde vi ha vært uten debatt og dialog?


Litteratur:
Svare, H.(2006): Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog.Oslo: Pax Forlag AS