Er budskapet "Ja, takk til begge deler" i betydningen ja til tegnspråk og ja til CI en uheldig formulering?
Siden Norges Døveforbund (NDF) har en svært viktig oppgave i å kjempe om rettigheter for døve i samfunnet samt bevaring av tegnspråk, er det veldig selvmotsigende at CI ønskes velkommen når forbundet ikke har noe med denne teknologien å gjøre. Slik jeg forstår det, er NDF ikke imot CI. Vi står for pluralismen eller mangfoldet der alle tegnspråklige ønskes velkommen. Men det som skiller NDF fra andre forbund, er at vi er det eneste forbundet i Norge som arbeider for tegnspråket. Hørselshemmedes Landsforbund er opptatt av hørselstekniske hjelpemidler for de som hører dårlig og ja, ikke minst hørselsvern. CI hører derfor hjemme i HLF. NDF anerkjenner HLFs arbeid for hørselstekniske utvikling like mye som HLF anerkjenner vårt arbeid for å få tegnspråket som et anerkjent og fullverdig språk, utvikling av funksjonell tospråklighet i undervisning, døves krav på likeverdige rettigheter som de andre og bevaring av døvekultur som er i stadig utvikling. Her er dialog og samforståelse mellom HLF og NDF en utfordring. Hvert forbund har sine kampsaker, men det er mulig å samarbeide for dette.
CI er etter min mening personlig valg, og har ikke noe med døvekultur å gjøre. Derfor er det uheldig at NDF for noen år tilbake med et slikt budskap. Det er i dag ikke lenger så attraktivt. Personer med CI som ønsker å være medlemmer i NDF, er hjertelig velkomne. Foreldre av CI-opererte og døve barn må få den riktige informasjon om NDFs virksomhet som tegnspråk- og kulturbevarer. Gjerne bruke døve som mentorer. Det viktige er å vise en holdning som innebærer en anerkjennelse for mangfoldighet.
Vi trenger nye formuleringer i våre budskaper som kan treffe ulike folkegrupper som politikere, mediafolk, fagfolk osv.. Det er viktig å fjerne det gamle og destruktive budskapet som har preget NDFs bilde som en frivillig organisasjon for tegnspråkbrukere i samfunnet. Samfunnet generelt har ulike tolkninger av budskapet. For eksempel har den medisinske og pedagogiske vitenskapen tolket dette budskapet på en måte som vi ikke deler med i utgangspunktet. NDFs viktigste oppgave i fremtiden er å SYNLIGGJØRE tegnspråket. At døve med og uten CI skal få et likeverdig undervisningstilbud. Og ikke minst er det viktig å legge frem døves krenkelseserfaringer på bordet slik at dette er et ærlig og sant bilde av døves undertrykte livssituasjon hva angår utdanning, arbeidsliv, fritid, familie, osv.
Vi trenger omvurdering av gjeldende verdier hele tiden for å orientere oss i nye kurser og skape nye verdier. Har vi mot til å gjøre dette?
Siden Norges Døveforbund (NDF) har en svært viktig oppgave i å kjempe om rettigheter for døve i samfunnet samt bevaring av tegnspråk, er det veldig selvmotsigende at CI ønskes velkommen når forbundet ikke har noe med denne teknologien å gjøre. Slik jeg forstår det, er NDF ikke imot CI. Vi står for pluralismen eller mangfoldet der alle tegnspråklige ønskes velkommen. Men det som skiller NDF fra andre forbund, er at vi er det eneste forbundet i Norge som arbeider for tegnspråket. Hørselshemmedes Landsforbund er opptatt av hørselstekniske hjelpemidler for de som hører dårlig og ja, ikke minst hørselsvern. CI hører derfor hjemme i HLF. NDF anerkjenner HLFs arbeid for hørselstekniske utvikling like mye som HLF anerkjenner vårt arbeid for å få tegnspråket som et anerkjent og fullverdig språk, utvikling av funksjonell tospråklighet i undervisning, døves krav på likeverdige rettigheter som de andre og bevaring av døvekultur som er i stadig utvikling. Her er dialog og samforståelse mellom HLF og NDF en utfordring. Hvert forbund har sine kampsaker, men det er mulig å samarbeide for dette.
CI er etter min mening personlig valg, og har ikke noe med døvekultur å gjøre. Derfor er det uheldig at NDF for noen år tilbake med et slikt budskap. Det er i dag ikke lenger så attraktivt. Personer med CI som ønsker å være medlemmer i NDF, er hjertelig velkomne. Foreldre av CI-opererte og døve barn må få den riktige informasjon om NDFs virksomhet som tegnspråk- og kulturbevarer. Gjerne bruke døve som mentorer. Det viktige er å vise en holdning som innebærer en anerkjennelse for mangfoldighet.
Vi trenger nye formuleringer i våre budskaper som kan treffe ulike folkegrupper som politikere, mediafolk, fagfolk osv.. Det er viktig å fjerne det gamle og destruktive budskapet som har preget NDFs bilde som en frivillig organisasjon for tegnspråkbrukere i samfunnet. Samfunnet generelt har ulike tolkninger av budskapet. For eksempel har den medisinske og pedagogiske vitenskapen tolket dette budskapet på en måte som vi ikke deler med i utgangspunktet. NDFs viktigste oppgave i fremtiden er å SYNLIGGJØRE tegnspråket. At døve med og uten CI skal få et likeverdig undervisningstilbud. Og ikke minst er det viktig å legge frem døves krenkelseserfaringer på bordet slik at dette er et ærlig og sant bilde av døves undertrykte livssituasjon hva angår utdanning, arbeidsliv, fritid, familie, osv.
Vi trenger omvurdering av gjeldende verdier hele tiden for å orientere oss i nye kurser og skape nye verdier. Har vi mot til å gjøre dette?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar