Idrett og anerkjennelse

I helgen 9.-11.september hadde det norske døvelandslaget i futsal hatt treningssamling ved Norges idrettshøgskole i Oslo. Jeg var engasjert som keepertrener. Min oppgave var å trene keeperne og oppfølging av deres utvikling frem til VM i Ørebro i Sverige i november. Min første tanke da jeg kom til samlingen var spørsmålet om hvordan spillernes selvtillit, selvrespekt og selvverdsettelse påvirker et lag. Et lag er helheten av personer som samarbeider og løser ulike problemer i spillet. 

Et lag som fungerer godt er avhengig av positive utøvere og støtteapparater som trenere, oppmann, materialforvalter osv. Å fungere godt betyr ikke å vinne bestandig, men at alle positive faktorer spiller inn i et lag. Om et lag vinner mye er jo i seg selv positivt. Men selv om det kan tape, kan det fungere positivt likevel. Alle lag kan ikke bestandig vinne. Å tape er en del av spillet. Å tape kan føre til at enkelte spillere er negativ ladet som igjen påvirker andre spillere til å reagere negativt. En slik holdning krenker hele lagets motoriske del, det vil si hele spillernes psykiske "motor" er dels svekket. 

For at et lag skal fungere godt tiltross for at det kan vinne og tape, er spillernes praktiske selvforhold av uvurderlig betydning for lagets utvikling. Det praktiske selvforhold til spillerne tilsammen er som en "motor" i laget. Selvtillit er et begrep som er meget brukt i idretten. Å tro på seg selv og sine ferdigheter på en positiv måte bidrar til individuell utvikling. Denne individuelle utviklingen er et bidrag til lagets psykiske "motor".  Selvrespekt handler om å oppleve likeverdien i laget der spillerne føler seg vel og bli sett på som mennesker og samtidig har samme muligheter på lik linje med andre. Dette skaper rettferdighet. Så har vi også selvverd. Begrepet selvverd handler om en følelse av et verdifellesskap og tillit som gir grunnlaget for deltakelse i laget. Disse tre begrepene er veldig viktige for at laget skal fungere godt. 

For å forstå hvordan laget skal fungere godt, må vi først erfare hvordan det er å oppleve/være i et dårlig lagmiljø som ikke fungerer. Et dårlig lagmiljø kan for eksempel være et lag av spillere/støtteapparater som krenker andre. Dette er det som vi kaller moralsk erfaring. Denne moralske erfaringen er grunnlaget for vurdering av normative retningslinjer for å forebygge unødvendige krenkelser i laget. For vi vet jo av erfaring at slike krenkelser er innviklete forutsetninger som går utover det praktiske selvforholdet hos spillerne. Vi kan gjøre fra en negativ til en positiv moralsk erfaring gjennom felles opplevelser.

Jeg har sagt til mine keepere at det er viktig å tenke positivt. Hvis en keeper gjør en feil i kampen eller på trening, så er det viktig å nullstille nuet for å konsentrere seg om de neste utfordringene på banen. Da er det viktig å glemme fortiden og heller vurdere denne feilen i ettertid. For å bli bedre. Min egen erfaring som keeper i mange år, var det så lett for meg å reagere negativt da jeg gjorde enkelte feil. Da kom jeg i den onde sirkelen. Jeg ble ikke en bedre keeper ved å tenke negativt. Dessuten var det også avgjørende for hvordan medspillerne og trenere opplevde meg som gjorde feil. Om de misanerkjenner en keeper, fører det til et negativt praktisk selvforhold hos keeperen. Derfor er anerkjennelse veldig viktig kraft for ham å snu fra den negative til den positive trenden. Dermed blir den gjensidige anerkjennelsen mellom keeperen og medspillerne/trenere god.