Etter å ha vært i Stockholm i noen dager, er jeg igjen hjemme i Bergen med noen refleksjoner om mine erfaringer som flypassasjer i SAS. Jeg gjorde nøyaktig det samme som jeg gjorde i Bergen før avreisen til Stockholm: Jeg har sagt i fra til skranken på Arlanda om at jeg var døv. Denne beskjeden skjedde i god tid før ombordstigningen Damen bak skranken var blid og positiv. Hun fortalte at hun skulle informere flyvert-staben om at det skulle være en døv passasjer ombord. Da vi kom ombord i flyet, sto det en papirlapp på oppslagstavla til flyvert-staben: "Sete 20C: Deaf person." Jeg gikk og fant min sete. En av flyvertene sto bakerst i flyet var oppmerksom på at jeg var den døve passasjeren. Hun sto der, smilte og sa: "Velkommen!" på tegnspråk. Virkelig varm velkomst! Jeg gjorde det som jeg pleide: å sette min ryggsekk på plass i luken og satte meg ned. Ingenting spesielt. Som vanlig bød de kaffe på oss. Også "kaffe" på tegnspråk. Resten av turen følte jeg som en av passasjerene. For en herlig følelse!
Ja, jeg er nesten overbevist om at det virkelig lønner seg å si fra til skranken på forhånd at jeg er døv. For da blir flyvert-staben mer oppmerksom på kommunikasjonsløsninger. Som en døv flypassasjer forventer jeg naturligvis å bli behandlet på lik fot med andre passasjerer.
Dere som skal på flyturer, prøv selv! God tur! Dette kan kanskje bidra til erfaringer blant flyvertene på sikt.
Ha fortsatt en fin førjulstid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar